|
Ante Divinum officium |
Incipit
secreto
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris: et ne nos indúcas in tentatiónem: sed líbera nos a malo. Amen.
Ave María, grátia plena; Dóminus tecum: benedícta tu in muliéribus, et benedíctus fructus ventris tui Jesus. Sancta María, Mater Dei, ora pro nobis peccatóribus, nunc et in hora mortis nostræ. Amen.
Credo in Deum, Patrem omnipoténtem, Creatórem cæli et terræ. Et in Jesum Christum, Fílium ejus únicum, Dóminum nostrum: qui concéptus est de Spíritu Sancto, natus ex María Vírgine, passus sub Póntio Piláto, crucifíxus, mórtuus, et sepúltus: descéndit ad ínferos; tértia die resurréxit a mórtuis; ascéndit ad cælos; sedet ad déxteram Dei Patris omnipoténtis: inde ventúrus est judicáre vivos et mórtuos. Credo in Spíritum Sanctum, sanctam Ecclésiam cathólicam, Sanctórum communiónem, remissiónem peccatórum, carnis resurrectiónem, vitam ætérnam. Amen.
Deinde, clara voce, dicitur Versus:
℣. Deus ✠ in adjutórium meum inténde.
℟. Dómine, ad adjuvándum me festína.
Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Allelúja.
|
Start
stille
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere. Og led os ikke i fristelse: Men fri os fra det onde. Amen.
Fader vor, du som er i himlene!
Hil dig, Maria, fuld af nåde; Herren er med dig; Velsignet er du iblandt kvinder, Og velsignet er dit livs frugt, Jesus. Hellige Maria, Guds Moder, Bed for os syndere, nu og i vor dødstime. Amen.
Jeg tror på Gud, den Almægtige Fader, himlens og jordens Skaber. Jeg tror på Jesus Kristus, hans énbårne Søn, vor Herre; som er undfanget ved Helligånden og født af Jomfru Maria, har lidt under Pontius Pilatus, blev korsfæstet, døde og blev begravet: nedfor til Dødsriget; opstod på den tredje dag fra de døde; opfor til Himlen; sidder ved Gud, den Almægtiges Faders højre hånd: hvorfra han skal komme for at dømme de levende og de døde. Jeg tror på Helligånden, den hellige katolske Kirke, de Helliges samfund, syndernes forladelse. Kødets opstandelse, og det evige liv. Amen.
Derefter siges Versiklen med hørelig stemme:
℣. Gud, min Gud, ✠ send mig din hjælp til ret at bede;
℟. Herre, il mig til hjælp i bønnen.
Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Halleluja.
|
Hymnus {Doxology: NatT}
Jam lucis orto sídere,
Deum precémur súpplices,
Ut in diúrnis áctibus
Nos servet a nocéntibus.
Linguam refrénans témperet,
Ne litis horror ínsonet:
Visum fovéndo cóntegat,
Ne vanitátes háuriat.
Sint pura cordis íntima,
Absístat et vecórdia;
Carnis terat supérbiam
Potus cibíque párcitas.
Ut, cum dies abscésserit,
Noctémque sors redúxerit,
Mundi per abstinéntiam
Ipsi canámus glóriam.
Glória tibi, Dómine,
Qui natus es de Vírgine,
Cum Patre, et Sancto Spíritu,
In sempitérna sǽcula.
Amen.
|
Hymn {Doxology: NatT}
Now in the sun's new dawning ray,
Lowly of heart, our God we pray
That he from harm may keep us free
In all the deeds this day shall see.
May fear of him our tongues restrain,
Lest strife unguarded speech should stain:
His favouring care our guardian be,
Lest our eyes feed on vanity.
May every heart be pure from sin
And folly find no place therein:
Scant need of food, excess denied,
Wear down in us the body's pride.
That when the light of day is gone,
And night in course shall follow on.
We, free from cares the world affords,
May chant the praise that is our Lord's.
All honour, praise and glory be,
O Jesu, Virgin-Born, to thee;
All glory, as is ever meet,
To Father, and to Paraclete.
Amen.
|
Psalmi {Votiva}
Ant. Hoc est præcéptum meum.
Psalmus 12 [1]
12:1 Úsquequo, Dómine, obliviscéris me in finem? * Úsquequo avértis fáciem tuam a me?
12:2 Quámdiu ponam consília in ánima mea, * dolórem in corde meo per diem?
12:3 Úsquequo exaltábitur inimícus meus super me? * réspice, et exáudi me, Dómine, Deus meus.
12:4 Illúmina óculos meos ne umquam obdórmiam in morte: * nequándo dicat inimícus meus: Præválui advérsus eum.
12:5 Qui tríbulant me, exsultábunt si motus fúero: * ego autem in misericórdia tua sperávi.
12:6 Exsultábit cor meum in salutári tuo: cantábo Dómino qui bona tríbuit mihi: * et psallam nómini Dómini altíssimi.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
|
Psalms {Votive}
Ant. This is my commandment.
Psalm 12 [1]
12:1 Hvor længe vil du dog glemme mig, Herre? * Hvor længe vil du skjule dit ansigt for mig?
12:2 Hvor længe skal jeg være bekymret i sindet, * og daglig have sorg i mit hjerte?
12:3 Hvor længe skal min fjende triumfere over mig? * Se mig, svar mig, Herre min Gud!
12:4 Giv mine øjne lys, så jeg ikke sover ind i døden, * og min fjende siger: Jeg har fået magt over ham,
12:5 Og mine uvenner jubler, fordi jeg vakler. * Men jeg stoler på din trofasthed,
12:6 Mit hjerte skal juble over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har handlet vel imod mig, * jeg lovsynger Herren den Højestes navn.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
|
Psalmus 13 [2]
13:1 Dixit insípiens in corde suo: * non est Deus.
13:1 Corrúpti sunt, et abominábiles facti sunt in stúdiis suis: * non est qui fáciat bonum, non est usque ad unum.
13:2 Dóminus de cælo prospéxit super fílios hóminum, * ut vídeat si est intéllegens, aut requírens Deum.
13:3 Omnes declinavérunt, simul inútiles facti sunt: * non est qui fáciat bonum, non est usque ad unum.
13:3 Sepúlcrum patens est guttur eórum: linguis suis dolóse agébant * venénum áspidum sub lábiis eórum.
13:3 Quorum os maledictióne et amaritúdine plenum est: * velóces pedes eórum ad effundéndum sánguinem.
13:3 Contrítio et infelícitas in viis eórum, et viam pacis non cognovérunt: * non est timor Dei ante óculos eórum.
13:4 Nonne cognóscent omnes qui operántur iniquitátem, * qui dévorant plebem meam sicut escam panis?
13:5 Dóminum non invocavérunt, * illic trepidavérunt timóre, ubi non erat timor.
13:6 Quóniam Dóminus in generatióne justa est, consílium ínopis confudístis: * quóniam Dóminus spes ejus est.
13:7 Quis dabit ex Sion salutáre Israël? * cum avérterit Dóminus captivitátem plebis suæ, exsultábit Jacob, et lætábitur Israël.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
|
Psalm 13 [2]
13:1 Tåberne siger ved sig selv: * Gud er ikke til!
13:1 De handler ondt og afskyeligt, * ingen gør godt, ikke en eneste.
13:2 Herren ser fra himlen ned over menneskene * for at se, om der er en forstandig, én, der søger Gud.
13:3 De er alle kommet på afveje, alle er fordærvede; * ingen gør godt, ikke en eneste.
13:3 Deres strube er en åben grav, med deres tunger taler de svig; * der er slangegift under deres læber,
13:3 Deres mund er fuld af forbandelse og forbitrelse. * De er rappe på fødderne til at udgyde blod.
13:3 Vold og ulykke er på deres veje; fredens vej kender de ikke. * Gudsfrygt har de ikke for øje.
13:4 Forstår de intet, alle de forbrydere, * som lever af at æde mit folk?
13:5 De påkalder ikke Herren. * Da skal de gribes af rædsel,
13:6 For Gud er med en retfærdig slægt. Gør blot den hjælpeløses planer til skamme, * Herren er dog hans tilflugt!
13:7 Gid Israels frelse må komme fra Zion! * Når Herren vender sit folks skæbne, skal Jakob juble og Israel glæde sig.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
|
Psalmus 14 [3]
14:1 Dómine, quis habitábit in tabernáculo tuo? * aut quis requiéscet in monte sancto tuo?
14:2 Qui ingréditur sine mácula, * et operátur justítiam:
14:3 Qui lóquitur veritátem in corde suo, * qui non egit dolum in lingua sua:
14:3 Nec fecit próximo suo malum, * et oppróbrium non accépit advérsus próximos suos.
14:4 Ad níhilum dedúctus est in conspéctu ejus malígnus: * timéntes autem Dóminum gloríficat:
14:4 Qui jurat próximo suo, et non décipit, * qui pecúniam suam non dedit ad usúram, et múnera super innocéntem non accépit.
14:5 Qui facit hæc: * non movébitur in ætérnum.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Hoc est præcéptum meum, ut diligátis ínvicem, sicut diléxi vos.
|
Psalm 14 [3]
14:1 Herre, hvem kan være gæst i dit telt, * hvem kan bo på dit hellige bjerg?
14:2 Den, som vandrer retsindigt, * som øver retfærdighed
14:3 Og taler sandhed af hjertet; * den, som ikke løber med sladder,
14:3 Ikke skader sin næste * og ikke bringer skam over sin nærmeste;
14:4 Den, som foragter den forkastede * og ærer dem, der frygter Herren;
14:4 Som ikke bryder sin ed, selv om den skader ham selv; * den, som ikke låner penge ud mod renter og ikke lader sig bestikke i sager mod uskyldige.
14:5 Den, der overholder dette, * skal aldrig vakle.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. This is my commandment that you love one another, as I have loved you.
|
Capitulum Versus {Votiva}
1 Tim. 1:17
Regi sæculórum immortáli et invisíbili, soli Deo honor et glória in sǽcula sæculórum. Amen.
℟. Deo grátias.
℣. Exsúrge, Christe, ádjuva nos.
℟. Et líbera nos propter nomen tuum.
|
Chapter Verse {Votive}
1 Tim. 1:17
Now to the king of ages, immortal, invisible, the only God, be honour and glory for ever and ever. Amen.
℟. Gud ske tak og lov.
℣. Arise, O Christ, and help us.
℟. And deliver us for thy name's sake.
|
Preces Dominicales {habentur}
Kýrie, eléison. Christe, eléison. Kýrie, eléison.
Pater Noster dicitur secreto usque ad Et ne nos indúcas in tentatiónem:
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Credo dicitur secreto usque ad Carnis resurrectiónem.
Credo in Deum, Patrem omnipoténtem, Creatórem cæli et terræ. Et in Jesum Christum, Fílium ejus únicum, Dóminum nostrum: qui concéptus est de Spíritu Sancto, natus ex María Vírgine, passus sub Póntio Piláto, crucifíxus, mórtuus, et sepúltus: descéndit ad ínferos; tértia die resurréxit a mórtuis; ascéndit ad cælos; sedet ad déxteram Dei Patris omnipoténtis: inde ventúrus est judicáre vivos et mórtuos. Credo in Spíritum Sanctum, sanctam Ecclésiam cathólicam, Sanctórum communiónem, remissiónem peccatórum.
℣. Carnis resurrectiónem.
℟. Vitam ætérnam. Amen.
℣. Adjutórium nostrum ✠ in nómine Dómini.
℟. Qui fecit cælum et terram.
Confíteor Deo omnipoténti, beátæ Maríæ semper Vírgini, beáto Michaéli Archángelo, beáto Joánni Baptístæ, sanctis Apóstolis Petro et Paulo, beáto Patri nostro Benedícto, et ómnibus Sanctis, quia peccávi nimis, cogitatióne, verbo et ópere: percutit sibi pectus mea culpa, mea culpa, mea máxima culpa. Ídeo precor beátam Maríam semper Vírginem, beátum Michaélem Archángelum, beátum Joánnem Baptístam, sanctos Apóstolos Petrum et Paulum, beátum Patrem nostrum Benedíctum, et omnes Sanctos, oráre pro me ad Dóminum Deum nostrum.
Misereátur nostri omnípotens Deus, et dimíssis peccátis nostris, perdúcat nos ad vitam ætérnam. Amen.
Indulgéntiam, ✠ absolutiónem et remissiónem peccatórum nostrórum tríbuat nobis omnípotens et miséricors Dóminus. Amen.
℣. Dignáre, Dómine, die isto.
℟. Sine peccáto nos custodíre.
℣. Dómine, exáudi oratiónem meam.
℟. Et clamor meus ad te véniat.
|
Sunday Intercessions {included}
Herre, forbarm dig over os, Kristus, forbarm dig over os, Herre, forbarm dig over os
Fadervor bedes stille indtil Og led os ikke i fristelse:.
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Credo is said silently until The resurrection of the body.
Jeg tror på Gud, den Almægtige Fader, himlens og jordens Skaber. Jeg tror på Jesus Kristus, hans énbårne Søn, vor Herre; som er undfanget ved Helligånden og født af Jomfru Maria, har lidt under Pontius Pilatus, blev korsfæstet, døde og blev begravet: nedfor til Dødsriget; opstod på den tredje dag fra de døde; opfor til Himlen; sidder ved Gud, den Almægtiges Faders højre hånd: hvorfra han skal komme for at dømme de levende og de døde. Jeg tror på Helligånden, den hellige katolske Kirke, de Helliges samfund, syndernes forladelse.
℣. Kødets opstandelse,
℟. Og det evige liv. Amen.
℣. Vor hjælp er ✠ i Herrens navn,
℟. Han som skabte himmel og jord.
Jeg bekender for Gud den almægtige, for den salige Maria, evig Jomfru, for den salige Ærkeengel Michael, den salige Johannes Døberen, de hellige Apostle Peter og Paul, our holy Father Benedictus, og alle Helgen, at jeg har syndet såre meget, i tanke, ord og gerning: han slår sig tre gange for brystet ved min skyld, ved min skyld, ved min overmåde store skyld. Derfor beder jeg den salige Maria, evig Jomfru, den salige Ærkeengel Michael, den salige Johannes Døberen, de hellige Apostle Peter og Paul, our holy Father Benedictus og alle Helgen, at bede for mig til Herren, vor Gud.
Den almægtige Gud forbarme sig over os, forlade os vore synder og føre os til det evige liv. Amen.
Miskundhed, tilgivelse og forladese af vore synder skænke os den almægtige og barmhjertige Herre. Amen.
℣. Vouchsafe, O Lord,
℟. To keep us this day without sin.
℣. Herre, hør min bøn.
℟. Og lad mit råb nå til dig.
|
Oratio
secunda Domine, exaudi omittitur
Orémus.
Dómine Deus omnípotens, qui ad princípium hujus diéi nos perveníre fecísti: tua nos hódie salva virtúte; ut in hac die ad nullum declinémus peccátum, sed semper ad tuam justítiam faciéndam nostra procédant elóquia, dirigántur cogitatiónes et ópera.
Per Dóminum nostrum Jesum Christum, Fílium tuum: qui tecum vivit et regnat in unitáte Spíritus Sancti, Deus, per ómnia sǽcula sæculórum.
℟. Amen.
℣. Dómine, exáudi oratiónem meam.
℟. Et clamor meus ad te véniat.
℣. Benedicámus Dómino.
℟. Deo grátias.
Deinde in Choro legitur Martyrologium, quod laudabiliter fit etiam extra Chorum.
|
Prayer
skip second Herre, hør min bøn.
Lad os bede.
O Lord, our heavenly Father, Almighty and everlasting God, who has safely brought us to the beginning of this day: defend us by thy mighty power; and grant that this day we fall into no sin, but that all our doings may be ordered by thy governance, to do always what is righteous in thy sight.
Ved vor Herre Jesus Kristus, din Søn, som lever og råder med dig i Helligåndens enhed, Gud, fra evighed til evighed.
℟. Amen.
℣. Herre, hør min bøn.
℟. Og lad mit råb nå til dig.
℣. Lad os lovprise Herren.
℟. Gud ske tak og lov.
Then the Martyrology is read in Choir.
|
Martyrologium {anticip.}
Sextodécimo Kaléndas Septémbris Luna sexta Anno Dómini 2018
Octáva sancti Lauréntii Mártyris.
Sancti Hyacínthi, ex Ordine Prædicatórum, Confessóris, qui décimo octávo Kaléndas Septémbris obdormívit in Dómino.
Carthágine sanctórum Mártyrum Liberáti Abbátis, Bonifátii Diáconi, Servi et Rústici Subdiaconórum, Rogáti et Séptimi Monachórum, et Máximi púeri; qui, in persecutióne Wandálica, sub Hunneríco Rege, pro confessióne cathólicæ fídei et pro unici Baptismátis defensióne, váriis et inaudítis supplíciis exagitáti, demum super ligna, quibus concremándi erant, clavis confíxi, et, cum ignis sǽpius accénsus fuísset ac divínitus semper exstínctus, Regis jussu remórum véctibus percússi, et, comminútis cérebris, enecáti, speciósum cursum certáminis sui, coronánte Dómino, perfecérunt.
In Acháia sancti Myrónis, Presbýteri et Mártyris, qui, sub Décio Imperatóre et Antípatre Prǽside, Cýzici, post multa torménta, cápite truncátus est.
Cæsaréæ, in Cappadócia, natális sancti Mamántis Mártyris, qui, sanctórum Theódoti et Rufínæ Mártyrum fílius, longum a puerítia ad senectútem usque martýrium duxit, et tandem, imperánte Aureliáno, sub Alexándro Prǽside, illud felíciter consummávit; quem sancti Patres Basilíus et Gregórius Nazianzénus summis láudibus celebrárunt.
Nicomedíæ sanctórum Mártyrum Stratónis, Philíppi et Eutychiáni; qui, damnáti ad béstias et nil læsi, per ignem martýrium consummárunt.
Ptolemáide, in Palæstína, pássio sanctórum Mártyrum Pauli, ejúsque soróris Juliánæ Vírginis; qui ambo, sub Aureliáno Imperatóre, cum in Christi confessióne permanérent immóbiles, jussi sunt váriis et diríssimis torméntis afflígi ac tandem cápite obtruncári.
Romæ sancti Eusébii Papæ.
Interámnæ sancti Anastásii, Epíscopi et Confessóris.
In Monte Falco, in Umbria, sanctæ Claræ, Moniális ex Ordine Eremitárum sancti Augustíni, Vírginis; in cujus viscéribus renováta Domínicæ passiónis mystéria fidéles, máxima cum devotióne, venerántur. Eam Leo Décimus tértius, Summus Póntifex, sanctárum Vírginum albo adscrípsit.
℣. Et álibi aliórum plurimórum sanctórum Mártyrum et Confessórum, atque sanctárum Vírginum.
℟. Deo grátias.
|
Martyrology {anticip.}
On the morrow is the Octave of the holy martyr Lawrence.
August 17th 2018, the 6th day of the Moon, were born into the better life:
At Carthage, in Africa, [in the year 483,] the holy martyrs Liberatus the Abbot, Boniface the Deacon, Servus and Rusticus the Sub-Deacons, the monks Rogatus and Septimus, and the boy Maximus. In the persecution by the Vandals under King Hunneric, they were put to diverse and unheard-of tortures, on account of their confession of the Catholic faith and their defence of one baptism at last they were nailed to the wood upon which they were to be burnt, and the fire was several times kindled but by the power of God always extinguished. Then the king commanded to beat in their heads with the handles of oars, and so they finished the lovely course of their fight, and were crowned by the Lord.
At Caesarea, in Cappadocia, [about the year 273,] the holy martyr Mamas, who endured one long martyrdom from his childhood to his old age, and at last happily finished it under the President Alexander in the reign of the Emperor Aurelian. The holy fathers Basil and Gregory of Nazianzus highly extol him.
In Achaia, [in the Peloponnesus, about the year 253,] the holy martyr Myron, a Priest, who was beheaded at Cyzicus, [in Asia Minor,] after many torments, under the President Antipater, in the time of the Emperor Decius.
At Nicomedia, [in the year 303,] the holy martyrs Straton, Philip, and Eutychian. They were condemned to the beasts, but as these left them unhurt they finished their testimony by fire.
At Terni, [in Spoleto, in the sixth century,] the holy Confessor Anastasius, Bishop [of that see.]
At Ptolemais, in Palestine, [about the year 260,] the holy martyrs Paul and Juliana his sister, who suffered under the Emperor Valerian.
℣. Og andetsteds mange andre hellige martyrer og bekendere og hellige jomfruer.
℟. Gud ske tak og lov.
|
℣. Pretiósa in conspéctu Dómini.
℟. Mors Sanctórum ejus.
Sancta María et omnes Sancti intercédant pro nobis ad Dóminum, ut nos mereámur ab eo adjuvári et salvári, qui vivit et regnat in sǽcula sæculórum.
℟. Amen.
|
℣. Precious in the sight of the Lord
℟. Is the death of his saints.
Holy Mary and all the Saints, intercede for us with the Lord, our God, so that we may merit His help and salvation, who lives and reigns for ever and ever.
℟. Amen.
|
℣. Deus in adjutórium meum inténde.
℟. Dómine, ad adjuvándum me festína.
℣. Deus in adjutórium meum inténde.
℟. Dómine, ad adjuvándum me festína.
℣. Deus in adjutórium meum inténde.
℟. Dómine, ad adjuvándum me festína.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Kýrie, eléison. Christe, eléison. Kýrie, eléison.
Pater Noster dicitur secreto usque ad Et ne nos indúcas in tentatiónem:
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
℣. Réspice in servos tuos, Dómine, et in ópera tua, et dírige fílios eórum.
℟. Et sit splendor Dómini Dei nostri super nos, et ópera mánuum nostrárum dírige super nos, et opus mánuum nostrárum dírige.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Orémus.
Dirígere et sanctificáre, régere et gubernáre dignáre, Dómine Deus, Rex cæli et terræ, hódie corda et córpora nostra, sensus, sermónes et actus nostros in lege tua, et in opéribus mandatórum tuórum: ut hic et in ætérnum, te auxiliánte, salvi et líberi esse mereámur, Salvátor mundi: Qui vivis et regnas in sǽcula sæculórum.
℟. Amen.
|
℣. Gud, min Gud, send mig din hjælp til ret at bede;
℟. Herre, il mig til hjælp i bønnen.
℣. Gud, min Gud, send mig din hjælp til ret at bede;
℟. Herre, il mig til hjælp i bønnen.
℣. Gud, min Gud, send mig din hjælp til ret at bede;
℟. Herre, il mig til hjælp i bønnen.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Herre, forbarm dig over os, Kristus, forbarm dig over os, Herre, forbarm dig over os
Fadervor bedes stille indtil Og led os ikke i fristelse:.
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
℣. Look upon thy servants and upon thy works: and direct their children.
℟. And let the brightness of the Lord our God be upon us. Direct thou the works of our hands; yea, the work of our hands do thou direct.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Lad os bede.
O Lord, Almighty God, King of heaven and earth, Saviour of the world, bless, lead, rule and govern our hearts and bodies, our senses, words and deeds today, following thy law and commandments, that here and for eternity with thy help we shall be saved in freedom. Who livest and reignest, world without end.
℟. Amen.
|
Regula (vel Lectio brevis)
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Dies et actus nostros in sua pace dispónat Dóminus omnípotens.
℟. Amen.
Ex Cápiti 61 Régulæ Sancti Patri Nostri Benedícti: De mónachis peregrínis quáliter suscipiántur
Quod si supérfluus aut vitiósus invéntus fúerit témpore hospitalitátis, non solum non debet sociári córpori monastérii, verum étiam dicátur ei honéste ut discédat, ne ejus miséria étiam álii vitiéntur. Quod si non fúerit talis qui mereátur próici, non solum si petíerit, suscipiátur congregatióni sociándus, verum étiam suadeátur ut stet, ut ejus exémplo álii erudiántur, et quia in omni loco uni Dómino servítur, uni Regi militátur. Quem si étiam talem esse perspéxerit abbas, líceat eum in superióri aliquántum constitúere loco. Non solum autem mónachum, sed étiam de suprascríptis grádibus sacerdótum vel clericórum stabilíre potest abbas in majóri quam ingrediúntur loco, si eórum talem perspéxerit esse vitam. Cáveat autem abbas, ne aliquándo de álio noto monastério mónachum ad habitándum suscípiat sine consénsu abbátis ejus aut lítteras commendatícias, quia scriptum est: Quod tibi non vis fíeri, álio ne féceris.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
Extra Chorum etiam laudabiliter dicitur lectio ex S. Regulæ; secus dicitur Lectio brevis.
Act 5:41
Ibant Apóstoli gaudéntes a conspéctu concílii, quóniam digni hábiti sunt pro nómine Jesu contuméliam pati.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
|
Rule (or Short reading)
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. May Almighty God arrange our deeds and our day in His peace.
℟. Amen.
The Rule of our Holy Father Benedict. Chapter 61: Concerning Monks Who Are Strangers, How They Should Be Received. Continued.
But if during his time as a guest he shall have been found burdensome or given to vice or unteachable, not only ought he not to be incorporated in the body monastic, but let it even be said to him frankly that he must go away, lest it should even happen that by his evil estate others be vitiated. But if he shall not have been found such as may deserve to be cast forth, let him not only if he himself so petition be received for association with the community, but even be persuaded to remain, that by his example others may be edified and because in all places obedience is rendered to one and the same Lord, loyalty to one and the same King; and when it is so that the abbot have found him to be such an one as this, let it be lawful to put him in a somewhat superior position. And the abbot has the right to set anyone, not only a monk, from the aforenamed ranks of priests and clerics in a position higher than that due by seniority, if he have perceived that his manner of life be such as this. But let the abbot beware lest he ever receive into residence a monk from any known monastery without letters commendatory or his abbot’s consent, because it is written: “What thou dost not wish to be done to thee, do not to another.”
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
Even outside of Choir, it is laudible to read the Holy Regula; otherwise, the Short Reading is prayed
ApG 5:41
℣. De forlod så rådssalen, glade, fordi de var blevet anset for værdige til at blive vanæret for Jesu navns skyld.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
|
Conclusio
℣. Adjutórium nostrum ✠ in nómine Dómini.
℟. Qui fecit cælum et terram.
℣. Benedícite.
℟. Deus.
Benedictio. Dóminus nos benedícat, ✠ et ab omni malo deféndat, et ad vitam perdúcat ætérnam. Et fidélium ánimæ per misericórdiam Dei requiéscant in pace.
℟. Amen.
|
Conclusion
℣. Vor hjælp er ✠ i Herrens navn,
℟. Han som skabte himmel og jord.
℣. Let us bless.
℟. God.
Benediction. May the Lord bless us, ✠ protect us from all evil and bring us to everlasting life. And may the souls of the faithful, through the mercy of God, rest in peace.
℟. Amen.
|
Commemoratio defunctorum
℟.br. Commemorátio ómnium fratrum, familiárum Órdinis nostri, atque benefactórum nostrórum.
℣. Requiéscant in pace.
℟. Amen.
Psalmus 129 [4]
129:1 De profúndis clamávi ad te, Dómine: * Dómine, exáudi vocem meam:
129:2 Fiant aures tuæ intendéntes, * in vocem deprecatiónis meæ.
129:3 Si iniquitátes observáveris, Dómine: * Dómine, quis sustinébit?
129:4 Quia apud te propitiátio est: * et propter legem tuam sustínui te, Dómine.
129:5 Sustínuit ánima mea in verbo ejus: * sperávit ánima mea in Dómino.
129:6 A custódia matutína usque ad noctem: * speret Israël in Dómino.
129:7 Quia apud Dóminum misericórdia: * et copiósa apud eum redémptio.
129:8 Et ipse rédimet Israël, * ex ómnibus iniquitátibus ejus.
℣. Réquiem ætérnam * dona eis, Dómine.
℟. Et lux perpétua * lúceat eis.
℣. A porta ínferi.
℟. Erue, Dómine, ánimas eórum.
℣. Requiéscant in pace.
℟. Amen.
℣. Dómine, exáudi oratiónem meam.
℟. Et clamor meus ad te véniat.
secunda Domine, exaudi omittitur
Orémus.
Deus véniæ largítor et humánæ salútis amátor: quǽsumus cleméntiam tuam: ut nostræ congregatiónis fratres, propínquos et benefactóres, qui ex hoc sǽculo transiérunt, beáta María semper vírgine intercedénte cum ómnibus sanctis tuis ad perpétuæ beatitúdinis consórtium perveníre concédas.
Per Dóminum nostrum Jesum Christum, Fílium tuum: qui tecum vivit et regnat in unitáte Spíritus Sancti, Deus, per ómnia sǽcula sæculórum.
℟. Amen.
℣. Réquiem ætérnam dona eis, Dómine.
℟. Et lux perpétua lúceat eis.
℣. Requiéscant in pace.
℟. Amen.
|
Commemoration of departed
℟.br. Commemoration of all brothers, friends of our Order, and our benefactors.
℣. May they rest in peace.
℟. Amen.
Psalm 129 [4]
129:1 Fra det dybe råber jeg til dig, Herre. * Herre, hør mit råb,
129:2 Lad dine ører lytte * til min tryglen!
129:3 Hvis du, Herre, vogtede på skyld, * hvem kunne da bestå, Herre?
129:4 Men hos dig er der tilgivelse, * for at man skal frygte dig. Jeg håber på Herren,
129:5 Min sjæl håber; jeg venter på hans ord, * min sjæl venter på Herren
129:6 Mere end vægterne på morgen, end vægterne på morgen. * Israel, vent på Herren,
129:7 For hos Herren er der troskab, * hos ham er der altid udfrielse.
129:8 Han udfrier Israel * fra al dets skyld.
℣. Herre, skænk dem * den evige hvile.
℟. Og lad det evige lys * lyse for dem.
℣. From the gates of hell.
℟. Deliver their souls, O Lord!
℣. May they rest in peace.
℟. Amen.
℣. Herre, hør min bøn.
℟. Og lad mit råb nå til dig.
skip second Herre, hør min bøn.
Lad os bede.
O God the giver of pardon, and the lover of human salvation, we beseech thy clemency: that thou grant the brethren of our congregation, kinsfolk, and benefactors, which are departed out of this world, blessed Mary ever Virgin making intercession with all the saints, to come to the fellowship of eternal blessedness.
Ved vor Herre Jesus Kristus, din Søn, som lever og råder med dig i Helligåndens enhed, Gud, fra evighed til evighed.
℟. Amen.
℣. Herre, skænk dem den evige hvile.
℟. Og lad det evige lys lyse for dem.
℣. May they rest in peace.
℟. Amen.
|
|
Post Divinum officium |