|
Ante Divinum officium |
Incipit
secreto
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris: et ne nos indúcas in tentatiónem: sed líbera nos a malo. Amen.
Ave María, grátia plena; Dóminus tecum: benedícta tu in muliéribus, et benedíctus fructus ventris tui Jesus. Sancta María, Mater Dei, ora pro nobis peccatóribus, nunc et in hora mortis nostræ. Amen.
Credo in Deum, Patrem omnipoténtem, Creatórem cæli et terræ. Et in Jesum Christum, Fílium ejus únicum, Dóminum nostrum: qui concéptus est de Spíritu Sancto, natus ex María Vírgine,
passus sub Póntio Piláto, crucifíxus, mórtuus, et sepúltus: descéndit ad ínferos; tértia die resurréxit a mórtuis; ascéndit ad cælos; sedet ad déxteram Dei Patris omnipoténtis: inde ventúrus est judicáre vivos et mórtuos. Credo in Spíritum Sanctum, sanctam Ecclésiam cathólicam,
Sanctórum communiónem, remissiónem peccatórum, carnis resurrectiónem, vitam ætérnam. Amen.
Deinde, clara voce, dicitur Versus:
℣. Dómine, lábia +︎ mea apéries.
℟. Et os meum annuntiábit laudem tuam.
℣. Deus ✠ in adjutórium meum inténde.
℟. Dómine, ad adjuvándum me festína.
Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Allelúja.
|
Start
stille
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere. Og led os ikke i fristelse: Men fri os fra det onde. Amen.
Fader vor, du som er i himlene!
Hil dig, Maria, fuld af nåde; Herren er med dig; Velsignet er du iblandt kvinder, Og velsignet er dit livs frugt, Jesus. Hellige Maria, Guds Moder, Bed for os syndere, nu og i vor dødstime. Amen.
Jeg tror på Gud, den Almægtige Fader, himlens og jordens Skaber. Jeg tror på Jesus Kristus, hans énbårne Søn, vor Herre; som er undfanget ved Helligånden og født af Jomfru Maria, har lidt under Pontius Pilatus, blev korsfæstet, døde og blev begravet: nedfor til Dødsriget; opstod på den tredje dag fra de døde; opfor til Himlen; sidder ved Gud, den Almægtiges Faders højre hånd: hvorfra han skal komme for at dømme de levende og de døde. Jeg tror på Helligånden, den hellige katolske Kirke, de Helliges samfund, syndernes forladelse. Kødets opstandelse, og det evige liv. Amen.
Derefter siges Versiklen med hørelig stemme:
℣. Herre, +︎ oplad mine læber.
℟. Så skal min mund forkynde din pris.
℣. Gud, min Gud, ✠ send mig din hjælp til ret at bede;
℟. Herre, il mig til hjælp i bønnen.
Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Halleluja.
|
Invitatorium {Antiphona ex Commune aut Festo}
Ant. Regem Mártyrum Dóminum, * Veníte, adorémus.
Ant. Regem Mártyrum Dóminum, * Veníte, adorémus.
Veníte, exsultémus Dómino, jubilémus Deo, salutári nostro: præoccupémus fáciem ejus in confessióne, et in psalmis jubilémus ei.
Ant. Regem Mártyrum Dóminum, * Veníte, adorémus.
Quóniam Deus magnus Dóminus, et Rex magnus super omnes deos, quóniam non repéllet Dóminus plebem suam: quia in manu ejus sunt omnes fines terræ, et altitúdines móntium ipse cónspicit.
Ant. Veníte, adorémus.
Quóniam ipsíus est mare, et ipse fecit illud, et áridam fundavérunt manus ejus (genuflectitur) veníte, adorémus, et procidámus ante Deum: plorémus coram Dómino, qui fecit nos, quia ipse est Dóminus, Deus noster; nos autem pópulus ejus, et oves páscuæ ejus.
Ant. Regem Mártyrum Dóminum, * Veníte, adorémus.
Hódie, si vocem ejus audiéritis, nolíte obduráre corda vestra, sicut in exacerbatióne secúndum diem tentatiónis in desérto: ubi tentavérunt me patres vestri, probavérunt et vidérunt ópera mea.
Ant. Veníte, adorémus.
Quadragínta annis próximus fui generatióni huic, et dixi; Semper hi errant corde, ipsi vero non cognovérunt vias meas: quibus jurávi in ira mea; Si introíbunt in réquiem meam.
Ant. Regem Mártyrum Dóminum, * Veníte, adorémus.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Veníte, adorémus.
Ant. Regem Mártyrum Dóminum, * Veníte, adorémus.
|
Invitatory {Antiphon from the Common or Feast}
Ant. Herren, Martyrernes Konge, * Kom, lad os tilbede.
Ant. Herren, Martyrernes Konge, * Kom, lad os tilbede.
Kom, lad os juble for Herren, bryde ud i fryderåb for vor frelses klippe. Lad os træde frem for ham med takkesang, bryde ud i lovsang til ham.
Ant. Herren, Martyrernes Konge, * Kom, lad os tilbede.
For Herren er en stor Gud, en mægtig konge over alle guder. For Herren forkaster ikke sit folk. I hans hånd er jordens dybder, bjergenes tinder tilhører ham.
Ant. Kom, lad os tilbede.
Havet tilhører ham, for han skabte det, hans hænder formede landjorden. (knæfald) Kom, lad os kaste os ned, lad os bøje os, lad os falde på knæ for Herren, vor skaber, for han er vor Gud, og vi er hans folk, de får, han vogter.
Ant. Herren, Martyrernes Konge, * Kom, lad os tilbede.
Om I dog i dag ville lytte til ham! Gør ikke jeres hjerter hårde som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da jeres fædre udæskede mig og satte mig på prøve, skønt de havde set mine gerninger.
Ant. Kom, lad os tilbede.
I fyrre år følte jeg afsky for den slægt, og jeg sagde: De er et folk, der farer vild i deres hjerte, og de kender ikke mine veje. Så svor jeg i min vrede: De skal aldrig komme ind til min hvile.
Ant. Herren, Martyrernes Konge, * Kom, lad os tilbede.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Kom, lad os tilbede.
Ant. Herren, Martyrernes Konge, * Kom, lad os tilbede.
|
Hymnus {ex Commune aut Festo}
Deus tuórum mílitum
Sors, et córona, prǽmium,
Laudes canéntes Mártyris
Absólve nexu críminis.
Hic nempe mundi gáudia,
Et blanda fraudum pábula
Imbúta felle députans,
Pervénit ad cæléstia.
Pœnas cucúrrit fórtiter,
Et sústulit viríliter,
Fundénsque pro te sánguinem,
Ætérna dona póssidet.
Ob hoc precátu súpplici
Te póscimus, piíssime;
In hoc triúmpho Mártyris
Dimítte noxam sérvulis.
Laus et perénnis glória
Patri sit, atque Fílio,
Sancto simul Paráclito,
In sempitérna sǽcula.
Amen.
|
Hymn {from the Common or Feast}
O God, of those that fought thy fight,
Portion, and prize, and crown of light,
Break every bond of sin and shame
As now we praise thy martyr's name.
He recked not of the world's allure,
But sin and pomp of sin forswore:
Knew all their gall, and passed them by,
And reached the throne prepared on high.
Bravely the course of pain he ran,
And bare his torments as a man:
For love of thee his blood outpoured,
And thus obtained the great reward.
With humble voice and suppliant word
We pray thee therefore, holy Lord,
While we thy martyr's feast-day keep,
Forgive thy loved and erring sheep.
Glory and praise for aye be done
To God the Father, and the Son,
And Holy Ghost, who reign on high,
One God, to all eternity.
Amen.
|
Psalmi cum lectionibus {Antiphonæ et Psalmi ex Commune aut Festo}
Nocturn I.
Ant. In lege Dómini.
Psalmus 1 [1]
1:1 Beátus vir, qui non ábiit in consílio impiórum, et in via peccatórum non stetit, * et in cáthedra pestiléntiæ non sedit:
1:2 Sed in lege Dómini volúntas ejus, * et in lege ejus meditábitur die ac nocte.
1:3 Et erit tamquam lignum, quod plantátum est secus decúrsus aquárum, * quod fructum suum dabit in témpore suo:
1:3 Et fólium ejus non défluet: * et ómnia quæcúmque fáciet, prosperabúntur.
1:4 Non sic ímpii, non sic: * sed tamquam pulvis, quem proícit ventus a fácie terræ.
1:5 Ídeo non resúrgent ímpii in judício: * neque peccatóres in concílio justórum.
1:6 Quóniam novit Dóminus viam justórum: * et iter impiórum períbit.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. In lege Dómini fuit volúntas ejus die ac nocte.
|
Psalms with lections {Antiphons and psalms from the Common or Feast}
Nocturn I.
Ant. His delight.
Psalm 1 [1]
1:1 Lykkelig den, som ikke vandrer efter ugudeliges råd, som ikke går på synderes vej * og ikke sidder blandt spotter.
1:2 Men har sin glæde ved Herrens lov, * og grunder på hans lov dag og nat.
1:3 Han er som et træ, der er plantet ved bækken; * det bærer frugt til rette tid.
1:3 Og dets blade visner ikke: * Alt, hvad han gør, lykkes for ham.
1:4 Sådan går det ikke de ugudelige; * de er som avner, der blæses bort af vinden.
1:5 Derfor står de ugudelige ikke fast ved dommen, * syndere ikke i retfærdiges forsamling.
1:6 Herren kender de retfærdiges vej, * men de ugudeliges vej går til grunde.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. His delight was in the law of the Lord day and night.
|
Ant. Prǽdicans.
Psalmus 2 [2]
2:1 Quare fremuérunt gentes: * et pópuli meditáti sunt inánia?
2:2 Astitérunt reges terræ, et príncipes convenérunt in unum * advérsus Dóminum, et advérsus Christum ejus.
2:3 Dirumpámus víncula eórum: * et proiciámus a nobis jugum ipsórum.
2:4 Qui hábitat in cælis, irridébit eos: * et Dóminus subsannábit eos.
2:5 Tunc loquétur ad eos in ira sua, * et in furóre suo conturbábit eos.
2:6 Ego autem constitútus sum Rex ab eo super Sion montem sanctum ejus, * prǽdicans præcéptum ejus.
2:7 Dóminus dixit ad me: * Fílius meus es tu, ego hódie génui te.
2:8 Póstula a me, et dabo tibi gentes hereditátem tuam, * et possessiónem tuam términos terræ.
2:9 Reges eos in virga férrea, * et tamquam vas fíguli confrínges eos.
2:10 Et nunc, reges, intellégite: * erudímini, qui judicátis terram.
2:11 Servíte Dómino in timóre: * et exsultáte ei cum tremóre.
2:12 Apprehéndite disciplínam, nequándo irascátur Dóminus, * et pereátis de via justa.
2:13 Cum exárserit in brevi ira ejus: * beáti omnes qui confídunt in eo.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Prǽdicans præcéptum Dómini constitútus est in monte sancto ejus.
|
Ant. The Lord hath set him.
Psalm 2 [2]
2:1 Hvorfor er folkeslagene i oprør? * Hvorfor lægger folkene planer, der ikke kan lykkes?
2:2 Jordens konger rejser sig, fyrsterne slår sig sammen * mod Herren og mod hans salvede:
2:3 Lad os sprænge deres lænker * og befri os fra deres reb.
2:4 Han, som troner i himlen, ler, * Herren spotter dem.
2:5 Så taler han til dem i sin vrede * og forfærder dem ved sin harme:
2:6 Jeg har indsat min konge på Zion, mit hellige bjerg! * Jeg vil forkynde, hvad Herren har bestemt:
2:7 Han sagde til mig: * Du er min søn, jeg har født dig i dag.
2:8 På din bøn giver jeg dig folkene som ejendom * og den vide jord som arvelod.
2:9 Du skal knuse dem med et jernscepter, * sønderslå dem som pottemagerens kar.
2:10 I konger, vær nu kloge, * tag imod råd, I jordens dommere:
2:11 Tjen Herren i frygt! * Kys hans fødder i rædsel!
2:12 Ellers bliver han vred, * og I går til grunde;
2:13 For hans vrede blusser hurtigt op. * Lykkelig hver den, der søger tilflugt hos ham.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. The Lord hath set him upon His holy hill, to declare His decree.
|
Ant. Voce mea.
Psalmus 3 [3]
3:2 Dómine, quid multiplicáti sunt qui tríbulant me? * multi insúrgunt advérsum me.
3:3 Multi dicunt ánimæ meæ: * Non est salus ipsi in Deo ejus.
3:4 Tu autem, Dómine, suscéptor meus es, * glória mea, et exáltans caput meum.
3:5 Voce mea ad Dóminum clamávi: * et exaudívit me de monte sancto suo.
3:6 Ego dormívi, et soporátus sum: * et exsurréxi, quia Dóminus suscépit me.
3:7 Non timébo míllia pópuli circumdántis me: * exsúrge, Dómine, salvum me fac, Deus meus.
3:8 Quóniam tu percussísti omnes adversántes mihi sine causa: * dentes peccatórum contrivísti.
3:9 Dómini est salus: * et super pópulum tuum benedíctio tua.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Voce mea ad Dóminum clamávi: et exaudívit me de monte sancto suo.
|
Ant. I cried unto the Lord.
Psalm 3 [3]
3:2 Herre, hvor er mine fjender mange! * Mange rejser sig imod mig,
3:3 Mange siger om mig: * Ham frelser Gud ikke.
3:4 Men du, Herre, er mit skjold, * min ære, den, der løfter mit hoved.
3:5 Jeg råber højt til Herren, * og han svarer mig fra sit hellige bjerg.
3:6 Jeg lagde mig og sov, * jeg vågnede, for Herren støtter mig.
3:7 Jeg frygter ikke ti tusind krigere, der belejrer mig fra alle sider. * Rejs dig, Herre, frels mig, min Gud!
3:8 For du har slået mine fjender på kinden * og knust de ugudeliges tænder.
3:9 Frelsen kommer fra Herren. * Din velsignelse komme over dit folk.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. I cried unto the Lord with my voice, and He heard me out of His holy hill.
|
℣. Glória et honóre coronásti eum, Dómine.
℟. Et constituísti eum super ópera mánuum tuárum.
|
℣. Thou hast crowned him with glory and honour, O Lord.
℟. And madest him to have dominion over the works of thy hands.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. Exáudi, Dómine Jesu Christe, preces servórum tuórum, et miserére nobis: Qui cum Patre et Spíritu Sancto vivis et regnas in sǽcula sæculórum. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Herre Jesus Kristus, hør nådigt dine tjeneres bøn, og forbarm dig over os, Du som lever og råder med Faderen og Helligånden, fra evighed til evighed. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Benedictióne perpétua benedícat nos Pater ætérnus. Amen.
Lectio 1
De Actibus Apostolorum
Acts 7:51-54
51 Dura cervice et incircumcisis córdibus et áuribus, vos semper Spiritui Sancto resístitis: sicut patres vestri, ita et vos.
52 Quem prophetárum non sunt persecúti patres vestri? Et occidérunt eos, qui prænuntiábunt de adventu Justi, cujus vos nunc proditores et homicidæ fuistis,
53 Qui accepístis legem in dispositióne Angelórum et non custodistis.
54 Audiéntes autem hæc, disseccabántur córdibus suis, et stridébant déntibus in eum.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Stéphanus autem plenus grátia et fortitúdine,
* Faciébat prodígia et signa magna in pópulo.
℣. Surrexérunt quidam de synagóga disputántes cum Stéphano: et non póterant resístere sapiéntiæ, et Spirítui qui loquebátur.
℟. Faciébat prodígia et signa magna in pópulo.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må den Evindelge Fader velsigne os med en evig velsignelse. Amen.
Reading 1
From the Acts of Apostles.
Acts 7:51-54
51 You stiffnecked and uncircumcised in heart and ears, you always resist the Holy Ghost: as your fathers did, so do you also.
52 Which of the prophets have not your fathers persecuted? And they have slain them who foretold of the coming of the Just One; of whom you have been now the betrayers and murderers:
53 Who have received the law by the disposition of angels, and have not kept it.
54 Now hearing these things, they were cut to the heart, and they gnashed with their teeth at him.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. And Stephen, full of grace and power
* Did great wonders and miracles among the people.
℣. There arose certain of the synagogue, disputing with Stephen; and they were not able to resist the wisdom, and the Spirit which spoke.
℟. Did great wonders and miracles among the people.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Unigénitus Dei Fílius nos benedícere et adjuváre dignétur. Amen.
Lectio 2
Acts 7:55-58
55 Cum autem esset plenus Spíritu Sancto, inténdens in cælum, vidit glóriam Dei, et Jesum stántem a dextris Dei. Et ait: Ecce video cælos apertos, et Fílium hóminis stántem a dextris Dei.
56 Exclamántes autem voce magna, continuérunt aures suas, et ímpetum fecérunt unanímiter in eum.
57 Et ejiciéntes eum extra civitátem lapidábant: et testes deposuérunt vestiménta sua secus pedes adolescentis, qui vocabátur Saulus.
58 Et lapidábant Stephanum, invocántem et dicéntem: Dómine Jesu, suscipe spíritum meum.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Vidébant omnes Stéphanum, qui erant in concílio:
* Et intuebántur vultum ejus tamquam vultum Angeli stantis inter illos.
℣. Plenus grátia et fortitúdine, faciébat prodígia et signa magna in pópulo.
℟. Et intuebántur vultum ejus tamquam vultum Angeli stantis inter illos.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Sønnen, den Enbårne, nådigt velsigne og bevare os. Amen.
Reading 2
Acts 7:55-58
55 But he, being full of the Holy Ghost, looking up steadfastly to heaven, saw the glory of God, and Jesus standing on the right hand of God. And he said: Behold, I see the heavens opened, and the Son of man standing on the right hand of God.
56 And they crying out with a loud voice, stopped their ears, and with one accord ran violently upon him.
57 And casting him forth without the city, they stoned him; and the witnesses laid down their garments at the feet of a young man, whose name was Saul.
58 And they stoned Stephen, invoking, and saying: Lord Jesus, receive my spirit.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. All that sat in the council, looking steadfastly on Stephen, saw
* His face as it had been the face of an angel standing among them.
℣. Full of grace and power, he did great wonders and miracles among the people.
℟. His face as it had been the face of an angel standing among them.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Spíritus Sancti grátia illúminet sensus et corda nostra. Amen.
Lectio 3
Acts 7:59; 8:1-2
59 Positis autem genibus, clamávit voce magna: Dómine, ne statuas illis hoc peccátum. Et cum hoc dixísset, obdormívit in Dómino. Saulus autem erat consentiens neci ejus.
1 Facta est autem in illa die persecútio magna in ecclésia quæ erat Jerosolymis; et omnes dispersi sunt per regiónes Judææ et Samaríæ, præter Apóstolos.
2 Curavérunt autem Stephanum viri timorati, et fecérunt planctum magnum super eum.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Intuens in cælum beátus Stéphanus, vidit glóriam Dei, et ait:
* Ecce vídeo cælos apértos, et Fílium hóminis stántem a dextris virtútis Dei.
℣. Cum autem esset Stéphanus plenus Spíritu Sancto, inténdens in cælum, vidit glóriam Dei, et ait.
℟. Ecce vídeo cælos apértos, et Fílium hóminis stántem a dextris virtútis Dei.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Ecce vídeo cælos apértos, et Fílium hóminis stántem a dextris virtútis Dei.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Helligåndens nåde oplyse vore hjerter og sind. Amen.
Reading 3
Acts 7:59; 8:1-2
59 And falling on his knees, he cried with a loud voice, saying: Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep in the Lord. And Saul was consenting to his death.
1 And at that time there was raised a great persecution against the church which was at Jerusalem; and they were all dispersed through the countries of Judea, and Samaria, except the apostles.
2 And devout men took order for Stephen's funeral, and made great mourning over him.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. The blessed Stephen looked up steadfastly into heaven, and saw the glory of God, and said
* Behold, I see the heavens opened, and the Son of Man standing at the right hand of the power of God.
℣. But Stephen, being full of the Holy Ghost, looked up steadfastly into heaven, and saw the glory of God, and said
℟. Behold, I see the heavens opened, and the Son of man standing at the right hand of the power of God.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Behold, I see the heavens opened, and the Son of Man standing at the right hand of the power of God.
|
Nocturn II.
Ant. Fílii hóminum.
Psalmus 4 [4]
4:2 Cum invocárem exaudívit me Deus justítiæ meæ: * in tribulatióne dilatásti mihi.
4:2 Miserére mei, * et exáudi oratiónem meam.
4:3 Fílii hóminum, úsquequo gravi corde? * ut quid dilígitis vanitátem, et quǽritis mendácium?
4:4 Et scitóte quóniam mirificávit Dóminus sanctum suum: * Dóminus exáudiet me cum clamávero ad eum.
4:5 Irascímini, et nolíte peccáre: * quæ dícitis in córdibus vestris, in cubílibus vestris compungímini.
4:6 Sacrificáte sacrifícium justítiæ, et speráte in Dómino. * Multi dicunt: Quis osténdit nobis bona?
4:7 Signátum est super nos lumen vultus tui, Dómine: * dedísti lætítiam in corde meo.
4:8 A fructu fruménti, vini, et ólei sui * multiplicáti sunt.
4:9 In pace in idípsum * dórmiam, et requiéscam;
4:10 Quóniam tu, Dómine, singuláriter in spe * constituísti me.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Fílii hóminum scitóte quia Dóminus sanctum suum mirificávit.
|
Nocturn II.
Ant. O ye sons of men.
Psalm 4 [4]
4:2 Svar mig, når jeg råber, du min retfærdigheds Gud! * Du, som har befriet mig i trængsler,
4:2 Vær mig nådig, * og hør min bøn!
4:3 I mennesker, hvor længe vil I krænke min ære? * I elsker tomhed og søger løgn.
4:4 I skal vide, at Herren har vist sin underfulde troskab mod mig, * Herren hører, når jeg råber til ham.
4:5 Bliv blot vrede, men synd ikke! * Tænk efter på jeres leje, og vær stille!
4:6 Bring de rette ofre, og stol på Herren! * Mange siger: Hvem lader os opleve lykke?
4:7 Løft dit ansigts lys mod os, Herre! * Du har givet mig større glæde i hjertet,
4:8 End man har, * når der er rigdom af korn og vin.
4:9 I fred * kan jeg lægge mig og sove,
4:10 For kun du, Herre, * lader mig bo i tryghed.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. O ye sons of men, know that the Lord hath set apart him that is holy for Himself.
|
Ant. Scuto bonæ voluntátis.
Psalmus 5 [5]
5:2 Verba mea áuribus pércipe, Dómine, * intéllege clamórem meum.
5:3 Inténde voci oratiónis meæ, * Rex meus et Deus meus.
5:4 Quóniam ad te orábo: * Dómine, mane exáudies vocem meam.
5:5 Mane astábo tibi et vidébo: * quóniam non Deus volens iniquitátem tu es.
5:6 Neque habitábit juxta te malígnus: * neque permanébunt injústi ante óculos tuos.
5:7 Odísti omnes, qui operántur iniquitátem: * perdes omnes, qui loquúntur mendácium.
5:7 Virum sánguinum et dolósum abominábitur Dóminus: * ego autem in multitúdine misericórdiæ tuæ.
5:8 Introíbo in domum tuam: * adorábo ad templum sanctum tuum in timóre tuo.
5:9 Dómine, deduc me in justítia tua: * propter inimícos meos dírige in conspéctu tuo viam meam.
5:10 Quóniam non est in ore eórum véritas: * cor eórum vanum est.
5:11 Sepúlcrum patens est guttur eórum, linguis suis dolóse agébant, * júdica illos, Deus.
5:11 Décidant a cogitatiónibus suis, secúndum multitúdinem impietátum eórum expélle eos, * quóniam irritavérunt te, Dómine.
5:12 Et læténtur omnes, qui sperant in te, * in ætérnum exsultábunt: et habitábis in eis.
5:12 Et gloriabúntur in te omnes, qui díligunt nomen tuum, * quóniam tu benedíces justo.
5:13 Dómine, ut scuto bonæ voluntátis tuæ * coronásti nos.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Scuto bonæ voluntátis tuæ coronásti eum Dómine.
|
Ant. O Lord, Thou hast compassed him.
Psalm 5 [5]
5:2 Herre, lyt til mine ord, * læg mærke til min stønnen!
5:3 Hør mit råb om hjælp, * min konge og min Gud!
5:4 Jeg beder til dig. * Herre, om morgenen hører du min stemme,
5:5 Om morgenen fremlægger jeg min sag og spejder efter svar. * Du er ikke en Gud, der holder af uret,
5:6 Du giver ikke den onde husly, * de overmodig kan ikke træde frem for dine øjne,
5:7 Du hader alle forbrydere, * du udrydder løgnere.
5:7 Herren afskyr mordere og bedragere. * Men ved din store trofasthed
5:8 Kan jeg gå ind i dit hus; * jeg kaster mig ned i dit hellige tempel i ærefrygt for dig.
5:9 Herre, led mig i din retfærdighed * til værn mod mine fjender, jævn din vej foran mig!
5:10 Der er ikke et sandt ord i deres mund, * deres indre er en afgrund,
5:11 Deres strube er en åben grav, de har en glat tunge. * Lad dem bøde for det, Gud,
5:11 Så de fældes af deres egne rænker. Driv dem bort for deres mange synder, * for de trodser dig.
5:12 Alle, der søger tilflugt hos dig, skal glæde sig, * de skal juble til evig tid. Du beskytter dem.
5:12 Og de, der elsker dit navn, skal fryde sig over dig. * For du velsigner den retfærdige,
5:13 Herre, du beskytter ham * med nåde som skjold.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. O Lord, Thou hast compassed him with thy favour as with a shield.
|
Ant. In univérsa terra.
Psalmus 8 [6]
8:2 Dómine, Dóminus noster, * quam admirábile est nomen tuum in univérsa terra!
8:2 Quóniam eleváta est magnificéntia tua, * super cælos.
8:3 Ex ore infántium et lacténtium perfecísti laudem propter inimícos tuos, * ut déstruas inimícum et ultórem.
8:4 Quóniam vidébo cælos tuos, ópera digitórum tuórum: * lunam et stellas, quæ tu fundásti.
8:5 Quid est homo quod memor es ejus? * aut fílius hóminis, quóniam vísitas eum?
8:6 Minuísti eum paulo minus ab Ángelis, glória et honóre coronásti eum: * et constituísti eum super ópera mánuum tuárum.
8:8 Ómnia subjecísti sub pédibus ejus, * oves et boves univérsas: ínsuper et pécora campi.
8:9 Vólucres cæli, et pisces maris, * qui perámbulant sémitas maris.
8:10 Dómine, Dóminus noster, * quam admirábile est nomen tuum in univérsa terra!
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. In univérsa terra glória et honóre coronásti eum.
|
Ant. Thou hast crowned him.
Psalm 8 [6]
8:2 Herre, vor Herre! * Hvor herligt er dit navn over hele jorden,
8:2 Du, som har bredt din pragt * ud på himlen!
8:3 Af børns og spædes mund har du grundlagt et værn mod dine modstandere * for at standse fjender og hævngerrige.
8:4 Når jeg ser din himmel, dine fingres værk, * månen og stjernerne, som du satte der,
8:5 Hvad er da et menneske, at du husker på det, * et menneskebarn, at du tager dig af det?
8:6 Du har gjort det kun lidt ringere end Gud, med herlighed og ære har du kronet det. * Du har gjort det til hersker over dine hænders værk,
8:8 Alt har du lagt under dets fødder, * får og okser i mængde, selv de vilde dyr,
8:9 Himlens fugle og havets fisk, * dem, som færdes ad havenes stier.
8:10 Herre, vor Herre! * Hvor herligt er dit navn over hele jorden!
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. Thou hast crowned him with glory and honour in all the earth.
|
℣. Posuísti, Dómine, super caput ejus.
℟. Corónam de lápide pretióso.
|
℣. O Lord, Thou hast set a crown of precious stones.
℟. Upon his head.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. Ipsíus píetas et misericórdia nos ádjuvet, qui cum Patre et Spíritu Sancto vivit et regnat in sǽcula sæculórum. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Må hans kærlige mildhed og nåde være os til hjælp. May His loving-kindness and mercy help us, Du som lever og råder med Faderen og Helligånden, i al evighed. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Deus Pater omnípotens sit nobis propítius et clemens. Amen.
Lectio 4
Sanctórum córpora Stephani Protomártyris, Gamaliélis, Nicodémi et Abibónis, quæ diu in obscúro ac sórdido loco jacúerant, Honorio imperatóre, Luciáno presbytero divínitus admónito, invénta sunt prope Jerosolymam. Cui Gamaliel cum in somnis apparuísset, gravi quadam et præclára senis spécie, locum jacéntium córporum commonstrávit, imperans ut Joánnem Jerosolymitanum antístitem adíret, agerétque cum eo ut honestius illa córpora sepelirentur.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Lapidábant Stéphanum invocántem et dicéntem:
* Dómine Jesu Christe, áccipe spíritum meum: et ne státuas illis hoc peccátum.
℣. Pósitis autem génibus, clamávit voce magna, dicens.
℟. Dómine Jesu Christe, áccipe spíritum meum: et ne státuas illis hoc peccátum.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Gud Fader Almægtig, være os skånsom og nådig. Amen.
Reading 4
In the year of our Lord 415, in the reign of the Emperor Honorius, a Priest named Lucian, (dwelling at Caphargamala, about twenty miles from Jerusalem,) received a message from God, in consequence of which discovery was made of the bodies of the Saints Stephen the First Martyr, Gamaliel, Nicodemus, and Abibon, (the son of Gamaliel,) which had long been lying unknown and unheeded. Lucian was asleep when Gamaliel appeared to him in a dream as a tall comely old man of worshipful presence, told him where the bodies were lying, and bade him go to John, Patriarch of Jerusalem, and deal with him that they might have more honourable burial.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. They stoned Stephen, calling upon God and saying:
* Lord Jesus Christ, receive my spirit; and lay not this sin to their charge.
℣. And he kneeled down, and cried with a loud voice, saying
℟. Lord Jesus Christ, receive my spirit; and lay not this sin to their charge.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Christus perpétuæ det nobis gáudia vitæ. Amen.
Lectio 5
Quibus auditis Jerosolymórum antístes, finitimárum urbium epíscopis presbyterisque convocatis, ad locum pergit; defossos lóculos ínvenit, unde suavíssimus odor efflabátur. Cujus rei fama commóta, magna hóminum multitúdo eo convénit, multique ex variis morbis ægroti ac débiles sani et íntegri domum rediérunt. Sacrum autem sancti Stephani corpus, quod summa tunc celebritate in sanctam ecclésiam Sion illátum est, sub Theodosio junióre Constantinópolim, inde Romam, Pelagio primo summo Pontifice, translátum, in agro Verano in sepúlcro sancti Lauréntii Mártyris collocátum est.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Impetum fecérunt unanímiter in eum, et ejecérunt eum extra civitátem, invocántem et dicéntem:
* Dómine Jesu, áccipe spíritum meum.
℣. Et testes deposuérunt vestiménta sua secus pedes adulescéntis, qui vocabátur Saulus: et lapidábant Stéphanum invocántem et dicéntem.
℟. Dómine Jesu, áccipe spíritum meum.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Kristus os evig give, i glæde at leve. Amen.
Reading 5
When the Patriarch of Jerusalem heard it, he called together Bishops and Priests from the neighbouring cities, and betook himself to the place, where he found the tombs hewn in the rock, and a right sweet savour flowing forth from them. The thing being noised abroad, a great multitude of people came together, and many that were sick and weak of diverse diseases returned home whole. The sacred body of holy Stephen was then carried with great pomp to the holy Church of Zion. Under the Emperor Theodosius the Younger it was taken to Constantinople and during the Popedom of Pelagius I. it was brought to Rome, where it has been laid in the sepulchre of the holy Martyr Lawrence in the Veranian Field.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. They ran upon him with one accord, and cast him out of the city, calling upon God, and saying:
* Lord Jesus, receive my spirit.
℣. And the witnesses laid down their clothes at a young man's feet, whose name was Saul; and they stoned Stephen, calling upon God, and saying
℟. Lord Jesus, receive my spirit.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Ignem sui amóris accéndat Deus in córdibus nostris. Amen.
Lectio 6
Ex libro sancti Augustíni Epíscopi de Cívitate Dei
Liber 22, cap. 8, circa medium
Ad aquas Tibilitanas, episcopo afferénte Projecto relíquias Mártyris gloriosíssimi Stephani, ad ejus memóriam veniebat magnæ multitúdinis concursus et occúrsus. Ibi cæca mulier, ut ad episcopum portántem pígnora sacra ducerétur, orávit: flores, quos ferebat, dedit; recepit, óculis admóvit, prótinus vidit. Stupéntibus qui áderant, præibat exsultans, viam carpens et viæ ducem ulterius non requírens. Memoráti memóriam Mártyris, quæ pósita est in castello Synicénsi, quod Hipponénsi coloniæ vicinum est, ejusdem loci Lucillus epíscopus, pópulo præcedénte atque sequente, portábat; fístula, cujus molestia jamdiu laboraverat, et familiaríssimi sui médici, qui eam secaret, opperiebátur manus, illíus piæ sarcinæ vectatióne repénte sanáta est.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Impii super justum jactúram fecérunt, ut eum morti tráderent:
* At ille gaudens suscépit lápides, ut mererétur accípere corónam glóriæ.
℣. Continuérunt aures suas, et ímpetum fecérunt unanímiter in eum.
℟. At ille gaudens suscépit lápides, ut mererétur accípere corónam glóriæ.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. At ille gaudens suscépit lápides, ut mererétur accípere corónam glóriæ.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Gud ild i vore hjerter tænde, kærlighed for Ham at brænde. Amen.
Reading 6
From the Book upon The City of God, written by St. Augustine, Bishop of Hippo,
xxii. 8
When the Bishop Projectus brought some reliques of that most glorious Martyr Stephen to Tibilis, a great multitude came together and went out to meet the shrine. A blind woman prayed to be led to the Bishop who was bearing the hallowed deposit. She laid on the reliques the flowers which she was carrying, took them up again, touched her eyes with them and forthwith saw. She went forward rejoicing, at the head of the amazed procession, choosing her own path, and needing no more that any should lead her. I remember also the shrine of this same Martyr which hath been placed in the town of Synica, hard by this city of Hippo. Lucillus, Bishop of that place, was carrying it, with a multitude going before and following after when, all of a sudden, by bearing this hallowed burden, he was healed of the emerods, from which he was even then suffering, and which were being treated by a physician, an intimate friend of his, who was about to cut them.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. The ungodly fell upon the righteous, to put him to death.
* But he received the stones with joy, that he might earn a crown of glory.
℣. They stopped their ears, and ran upon him with one accord.
℟. But he received the stones with joy, that he might earn a crown of glory.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. But he received the stones with joy, that he might earn a crown of glory.
|
Nocturn III.
Ant. Justus Dóminus.
Psalmus 10 [7]
10:2 In Dómino confído: quómodo dícitis ánimæ meæ: * Tránsmigra in montem sicut passer?
10:3 Quóniam ecce peccatóres intendérunt arcum, paravérunt sagíttas suas in pháretra, * ut sagíttent in obscúro rectos corde.
10:4 Quóniam quæ perfecísti, destruxérunt: * justus autem quid fecit?
10:5 Dóminus in templo sancto suo, * Dóminus in cælo sedes ejus.
10:5 Óculi ejus in páuperem respíciunt: * pálpebræ ejus intérrogant fílios hóminum.
10:6 Dóminus intérrogat justum et ímpium: * qui autem díligit iniquitátem, odit ánimam suam.
10:7 Pluet super peccatóres láqueos: * ignis, et sulphur, et spíritus procellárum pars cálicis eórum.
10:8 Quóniam justus Dóminus, et justítias diléxit: * æquitátem vidit vultus ejus.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Justus Dóminus, et justítiam diléxit: æquitátem vidit vultus ejus.
|
Nocturn III.
Ant. The righteous Lord.
Psalm 10 [7]
10:2 Hos Herren søger jeg tilflugt. Hvordan kan I sige til mig: * Flygt op i bjergene som en fugl!
10:3 For de ugudelige spænder buen og lægger pilen på strengen * for i ly af mørket at ramme de oprigtige.
10:4 Når grundvoldene vakler, * hvad gør da den retfærdige?
10:5 Herren er i sit hellige tempel, * Herrens trone er i himlen.
10:5 Hans øjne iagttager, * hans blik prøver menneskene.
10:6 Herren prøver retfærdige og uretfærdige, * og han hader dem, der elsker vold.
10:7 Han lader glødende kul og svovl regne over de uretfærdige, * og en glohed vind bliver deres skæbne.
10:8 For Herren er retfærdig, han elsker ret, * de retskafne skal se hans ansigt.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. The righteous Lord loveth righteousness; His countenance doth behold uprightness.
|
Ant. Habitábit.
Psalmus 14 [8]
14:1 Dómine, quis habitábit in tabernáculo tuo? * aut quis requiéscet in monte sancto tuo?
14:2 Qui ingréditur sine mácula, * et operátur justítiam:
14:3 Qui lóquitur veritátem in corde suo, * qui non egit dolum in lingua sua:
14:3 Nec fecit próximo suo malum, * et oppróbrium non accépit advérsus próximos suos.
14:4 Ad níhilum dedúctus est in conspéctu ejus malígnus: * timéntes autem Dóminum gloríficat:
14:5 Qui jurat próximo suo, et non décipit, * qui pecúniam suam non dedit ad usúram, et múnera super innocéntem non accépit.
14:5 Qui facit hæc: * non movébitur in ætérnum.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Habitábit in tabernáculo tuo: requiéscet in monte sancto tuo.
|
Ant. He shall dwell.
Psalm 14 [8]
14:1 Herre, hvem kan være gæst i dit telt, * hvem kan bo på dit hellige bjerg?
14:2 Den, som vandrer retsindigt, * som øver retfærdighed
14:3 Og taler sandhed af hjertet; * den, som ikke løber med sladder,
14:3 Ikke skader sin næste * og ikke bringer skam over sin nærmeste;
14:4 Den, som foragter den forkastede * og ærer dem, der frygter Herren;
14:5 Som ikke bryder sin ed, selv om den skader ham selv; * den, som ikke låner penge ud mod renter og ikke lader sig bestikke i sager mod uskyldige.
14:5 Den, der overholder dette, * skal aldrig vakle.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. He shall dwell in thy tabernacle, He shall rest upon thy holy hill.
|
Ant. Posuísti, Dómine.
Psalmus 20 [9]
20:2 Dómine, in virtúte tua lætábitur rex: * et super salutáre tuum exsultábit veheménter.
20:3 Desidérium cordis ejus tribuísti ei: * et voluntáte labiórum ejus non fraudásti eum.
20:4 Quóniam prævenísti eum in benedictiónibus dulcédinis: * posuísti in cápite ejus corónam de lápide pretióso.
20:5 Vitam pétiit a te: * et tribuísti ei longitúdinem diérum in sǽculum, et in sǽculum sǽculi.
20:6 Magna est glória ejus in salutári tuo: * glóriam et magnum decórem impónes super eum.
20:7 Quóniam dabis eum in benedictiónem in sǽculum sǽculi: * lætificábis eum in gáudio cum vultu tuo.
20:8 Quóniam rex sperat in Dómino: * et in misericórdia Altíssimi non commovébitur.
20:9 Inveniátur manus tua ómnibus inimícis tuis: * déxtera tua invéniat omnes, qui te odérunt.
20:10 Pones eos ut clíbanum ignis in témpore vultus tui: * Dóminus in ira sua conturbábit eos, et devorábit eos ignis.
20:11 Fructum eórum de terra perdes: * et semen eórum a fíliis hóminum.
20:12 Quóniam declinavérunt in te mala: * cogitavérunt consília, quæ non potuérunt stabilíre.
20:13 Quóniam pones eos dorsum: * in relíquiis tuis præparábis vultum eórum.
20:14 Exaltáre, Dómine, in virtúte tua: * cantábimus et psallémus virtútes tuas.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Sicut erat in princípio, et nunc, et semper, * et in sǽcula sæculórum. Amen.
Ant. Posuísti, Dómine, super caput ejus corónam de lápide pretióso.
|
Ant. O Lord, Thou hast set a crown.
Psalm 20 [9]
20:2 Herre, over din styrke glæder kongen sig, * højt jubler han over din frelse.
20:3 Hvad hans hjerte ønsker, giver du ham, * hvad hans læber beder om, nægter du ham ikke.
20:4 Du kommer ham i møde med rige gaver, * du sætter en krone af guld på hans hoved.
20:5 Han bad dig om liv, * og du gav ham det, en evig række af dage.
20:6 Stor er hans ære, når du frelser ham, * du udruster ham med højhed og pragt.
20:7 Du gør ham til evig velsignelse, * du fylder ham med glæde for dit ansigt.
20:8 Kongen stoler på Herren, * han vakler ikke, for den Højeste er trofast.
20:9 Din hånd skal nå alle dine fjender, * din højre skal nå dine modstandere.
20:10 Du gør dem til en brændende ovn, * når du viser dig, Herre. Han opsluger dem i sin vrede, og ilden fortærer dem.
20:11 Du udrydder deres afkom fra landet, * og deres efterkommere blandt menneskene,
20:12 For de har planlagt ondt imod dig, * de spandt rænker, men formåede intet.
20:13 For du slår dem på flugt, * med din bue sigter du på dem.
20:14 Herre, rejs dig i din styrke, * vi vil prise din vælde med sang og spil.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Som det var i begyndelsen, så nu og altid * og i al evighed. Amen.
Ant. O Lord, Thou hast set a crown of precious stones upon his head.
|
℣. Magna est glória ejus in salutári tuo.
℟. Glóriam et magnum decórem impónes super eum.
|
℣. His glory is great in thy salvation.
℟. Honour and great majesty shalt Thou lay upon him.
|
Pater noster, qui es in cælis, sanctificétur nomen tuum: advéniat regnum tuum: fiat volúntas tua, sicut in cælo et in terra. Panem nostrum quotidiánum da nobis hódie: et dimítte nobis débita nostra, sicut et nos dimíttimus debitóribus nostris:
℣. Et ne nos indúcas in tentatiónem:
℟. Sed líbera nos a malo.
Absolutio. A vínculis peccatórum nostrórum absólvat nos omnípotens et miséricors Dóminus. Amen.
|
Fader vor, du som er i himlene, Helliget vorde dit navn. Komme dit rige. Ske din vilje som i himlen, således også på jorden. Giv os i dag vort daglige brød. Og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere.
℣. Og led os ikke i fristelse:
℟. Men fri os fra det onde.
Absolution. Må den Almægtige og barmhjertige Herre løse os af vore synders bånd. Amen.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Evangélica léctio sit nobis salus et protéctio. Amen.
Lectio 7
Léctio sancti Evangélii secúndum Matthǽum
Matt 23:34-39
In illo témpore: Dicebat Jesus scribis et pharisæis: Ecce ego mitto ad vos prophétas, et sapiéntes, et scribas: et ex illis occidetis, et crucifigetis. Et réliqua.
Homilía sancti Hierónymi Presbýteri
Liber 4 Comment. in cap. 23 Matth.
Hoc quod antea dixeramus, Implete mensúram patrum vestrórum; ad personam Dómini pertinere, eo quod occidendus esset ab eis, potest et ad discipulos ejus referri, de quibus nunc dicit: Ecce ego mitto ad vos prophétas, et sapiéntes, et scribas. Simulque observa, juxta Apostolum scribentem ad Corinthios, varia esse dona discipulórum Christi; alios prophétas, qui ventúra prædícent; alios sapiéntes, qui novérunt quando debeant proferre sermónem; alios scribas in lege doctíssimos, ex quibus lapidátus est Stephanus, Paulus occisus, crucifixus Petrus, flagelláti in Actibus Apostolórum discípuli.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Stéphanus servus Dei, quem lapidábant Judǽi, vidit cælos apértos: vidit, et introívit:
* Beátus homo, cui cæli patébant.
℣. Cum ígitur saxórum crepitántium túrbine quaterétur, inter æthéreos aulæ cæléstis sinus divína ei cláritas fúlsit.
℟. Beátus homo, cui cæli patébant.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Må Evangeliets hellige lektie være vor tilflugt og beskyttelse. Amen.
Reading 7
From the Holy Gospel according to Matthew
Matt 23:34-39
At that time Jesus said unto the Scribes and Pharisees Behold, I send unto you Prophets, and wise men, and Scribes and some of them ye shall kill and crucify. And so on.
Homily on this passage by St. Jerome, Priest at Bethlehem.
Bk. iv. Commentary on Matth. xxiii.
We have already remarked that the Lord's words, Fill ye up the measure of your fathers, 32, refer in the first place to Himself, Whom the Jews afterwards put to death. In a secondary sense it may likewise be applied to His disciples, of whom He saith, Behold, I send unto you Prophets, and wise men, and Scribes. Here observe that, according to the Apostle writing to the Corinthians, 1 Cor. xii. 4, there are diversities of gifts among Christ's followers. Some are Prophets of that which is to come some are wise men, who know the due season for rebuke and exhortation some are Scribes learned in the law. And of these they stoned Stephen, slew Paul with the sword, crucified Peter, and scourged the Disciples mentioned in the Acts of the Apostles, v. 40 xvi. 33.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. Stephen, the servant of God, who was stoned by the Jews, saw the heavens opened he saw and entered in.
* Blessed is he, unto whom the heavens were opened.
℣. While his poor body was crushed by the hurtling shower of stones, God's brightness broke upon him out of the heavenly palaces.
℟. Blessed is he unto whom the heavens were opened.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Cujus festum cólimus, ipse intercédat pro nobis ad Dóminum. Amen.
Lectio 8
Quærimus, quis iste sit Zacharías fílius Barachíæ: quia multos légimus Zacharías. Et ne líbera nobis tribuerétur erroris facultas, additum est: Quem occidístis inter templum et altáre. In diversis diversa legi: et debeo singulórum opiniónes pónere. Alii Zacharíam fílium Barachíæ dicunt, qui in duódecim prophétis undecimus est, patrisque in eo nomen consentit: sed ubi occisus sit inter templum et altáre, Scriptúra non lóquitur; maxime cum tempóribus ejus vix ruinæ templi fúerint. Alii Zacharíam patrem Joánnis intelligi volunt, ex quibusdam apocryphórum somniis approbántes, quod proptérea occisus sit, quia Salvatoris prædicaverit advéntum.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
℟. Patefáctæ sunt jánuæ cæli Christi Mártyri beáto Stéphano, qui in número Mártyrum invéntus est primus:
* Et ídeo triúmphat in cælis coronátus.
℣. Mórtem enim, quam Salvátor noster dignátus est pro nobis pati, hanc ille primus réddidit Salvatóri.
℟. Et ídeo triúmphat in cælis coronátus.
℣. Glória Patri, et Fílio, * et Spirítui Sancto.
℟. Et ídeo triúmphat in cælis coronátus.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Han, hvis højtid vi fejrer, må han gå i forbøn for os hos Herren. Amen.
Reading 8
It is a subject of dispute among commentators who is meant by Zacharias the son of Barachias. We read of several persons of the name of Zacharias. But here, in order to prevent any mistake, it is particularly said, Whom ye slew between the temple and the altar. I have read various opinions in various places upon this question, and I will give each. First, some hold that Zacharias the son of Barachias is the eleventh of the twelve Minor Prophets and this opinion is supported by the father's name. But the Bible nowhere telleth us that this Prophet was slain between the temple and the altar and it is hardly possible that he can have been, for in his time it could scarcely be said that even the ruins of the temple were in existence. Secondly, others maintain that this Zacharias was Zacharias, the father of John the Baptist. This interpretation is derived from the dreams of the Apocryphal Gospels, wherein it is asserted that he was martyred for preaching Christ's coming.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
℟. The gates of heaven were opened to Christ's blessed martyr Stephen, and he is the first of all the martyrs.
* Wherefore he reigneth crowned in heaven.
℣. For he was the first to make an offering of his death to that Saviour Who vouchsafed to suffer death for us.
℟. Wherefore he reigneth crowned in heaven.
℣. Ære være Faderen og Sønnen * og Helligånden.
℟. Wherefore he reigneth crowned in heaven.
|
℣. Jube, domne, benedícere.
Benedictio. Ad societátem cívium supernórum perdúcat nos Rex Angelórum. Amen.
Lectio 9
Alii istum volunt esse Zacharíam, qui occisus est a Joas rege Judæ inter templum et altáre, sicut Regum narrat historia. Sed observándum, quod ille Zacharías non sit fílius Barachíæ, sed fílius Jójadæ sacerdotis: unde et Scriptúra refert: Non fuit recordátus Joas patris ejus Jójadæ, quia sibi fecísset bona. Cum ergo et Zacharíam teneámus et occisiónis conséntiat locus: quærimus, quare Barachíæ dicátur fílius, et non Jójadæ? Barachía lingua nostra Benedíctus Dómini dícitur, et sacerdotis Jójadæ justítia Hebræo nómine demonstrátur. In Evangelio, quo utúntur Nazareni, pro fílio Barachíæ, fílium Jójadæ reperímus scriptum.
℣. Tu autem, Dómine, miserére nobis.
℟. Deo grátias.
Te Deum
Te Deum laudámus: * te Dóminum confitémur.
Te ætérnum Patrem * omnis terra venerátur.
Tibi omnes Ángeli, * tibi Cæli, et univérsæ Potestátes:
Tibi Chérubim et Séraphim * incessábili voce proclámant:
Fit reverentia Sanctus, Sanctus, Sanctus * Dóminus Deus Sábaoth.
Pleni sunt cæli et terra * majestátis glóriæ tuæ.
Te gloriósus * Apostolórum chorus,
Te Prophetárum * laudábilis númerus,
Te Mártyrum candidátus * laudat exércitus.
Te per orbem terrárum * sancta confitétur Ecclésia,
Patrem * imménsæ majestátis;
Venerándum tuum verum * et únicum Fílium;
Sanctum quoque * Paráclitum Spíritum.
Tu Rex glóriæ, * Christe.
Tu Patris * sempitérnus es Fílius.
Fit reverentia Tu, ad liberándum susceptúrus hóminem: * non horruísti Vírginis úterum.
Tu, devícto mortis acúleo, * aperuísti credéntibus regna cælórum.
Tu ad déxteram Dei sedes, * in glória Patris.
Judex créderis * esse ventúrus.
Sequens versus dicitur flexis genibus
Te ergo quǽsumus, tuis fámulis súbveni, * quos pretióso sánguine redemísti.
Ætérna fac cum Sanctis tuis * in glória numerári.
Salvum fac pópulum tuum, Dómine, * et bénedic hereditáti tuæ.
Et rege eos, * et extólle illos usque in ætérnum.
Per síngulos dies * benedícimus te.
Fit reverentia, secundum consuetudinem Et laudámus nomen tuum in sǽculum, * et in sǽculum sǽculi.
Dignáre, Dómine, die isto * sine peccáto nos custodíre.
Miserére nostri, Dómine, * miserére nostri.
Fiat misericórdia tua, Dómine, super nos, * quemádmodum sperávimus in te.
In te, Dómine, sperávi: * non confúndar in ætérnum.
|
℣. Herre, giv din velsignelse.
Benediction. Til de hellige borgere os bringe, du Konge af Engle. Amen.
Reading 9
That Zacharias was not the son of Barachias, but of Jehoiada the priest; whence it is written, Joash remembered not the kindness which Jehoiada his father had done to him. The question therefore ariseth, if this opinion be true, why, the name and manner of death both agreeing with this explanation, Zacharias is called the son, not of Jehoiada, but of Barachias. In Hebrew Barachias signifieth the Blessed of the Lord, and Jehoiada Righteousness. In the Gospel used by the Nazarenes, the name of Jehoiada is used instead of Barachias.
℣. Nu, Herre, hav du medynk med os.
℟. Gud ske tak og lov.
Te Deum
Dig lover vi, Gud! * Dig priser vi som vor Herre!
Evig Fader, * al skabning hylder dit navn!
Dig priser englenes talløse skare, * Himlens og jordens mægtige ånder,
Keruber, Serafer * råber til dig i endeløs jubel:
bøj hovedet Hellig, hellig, hellig * Herre Gud over englenes hære;
Himmel og jord stråler * af din herligheds Majestæt.
Dig lover * apostlenes hellige kor.
Dig hylder * profeternes ærværdige skare.
Dig priser * martyrernes hvidklædte flok.
Udover hele jorden forkynder * vor hellige Kirke dit navn,
Uendelig ophøjede * Fader,
Med Kristus, din sande * og eneste Søn;
Og Helligånden, * vor trøster og talsmand.
Kristus, * du herlige konge!
Gud Faders * evige Søn.
Under det følgende vers laver alle en dyb bøjning: Ydmygt blev du os mennesker lig, * du tøvede ikke ved en Jomfrus skød.
Ved dig har døden mistet sin brod, * og Himlen blev blev åbnet for dem, der tror.
Nu sidder du ved Guds højre side, * i Faderens herlighed.
Vi ved du skal komme * for at være vor Dommer.
Knæl under det følgende vers
Kom os da nådig til hjælp, * os, som du frelste ved dit eget blod.
Lad os synge din pris i de saliges kor, * en evig jublende lovsang.
Herre, frels dit folk, * og velsign din ejendom,
Vogt dem, * og tag dig af dem til evig tid.
Dag ud og dag in * velsigner vi dig
Jvf. lokal brug, bøj hovedet. Og slægt efter slægt * højlover dit hellige navn.
Bevar os nådigst, Herre, * på denne dag fra enhver synd.
Herre, forbarm dig over os, * forbarm dig over os.
Lad din barmhjertighed, Herre, være over os, * for vi har stolet på dig,
Herre, hos dig søger jeg tilflugt, * lad mig ikke for evigt blive til skamme,
|
Dicto Hymno « Te Deum » aut nono vel tertio Responsorio ejus loco ponitur, statim inchoantur Laudes, præterquam in Nocte Nativitatis Domini; quia tunc dicitur Oratio, postea celebratur Missa, ut suo loco notatur.
|
Efter at salmen Te Deum laudamus eller den niende eller tredje responsorium er blevet reciteret, begynder man direkte med Laudes, med undtagelse af Julenat: i denne beder man Oratio og så fejres julemessen som det hedder. på det rette sted.
|
Oratio {ex Proprio Sanctorum}
℣. Dómine, exáudi oratiónem meam.
℟. Et clamor meus ad te véniat.
Orémus.
Da nobis, quǽsumus, Dómine, imitári quod cólimus: ut discámus et inimícos dilígere; quia ejus Inventiónem celebrámus, qui novit étiam pro persecutóribus exoráre Dóminum nostrum Jesum Christum Fílium tuum:
Qui tecum vivit et regnat in unitáte Spíritus Sancti, Deus, per ómnia sǽcula sæculórum.
℟. Amen.
|
Prayer {from the Proper of Saints}
℣. Herre, hør min bøn.
℟. Og lad mit råb nå til dig.
Let us pray.
Grant us, we beseech thee, O Lord, so to imitate what we revere, that we may learn to love even our enemies; for we celebrate the Finding of the holy body of him who knew how to pray for his very persecutors to our Lord Jesus Christ:
Han, som lever og råder med dig i Helligåndens enhed, Gud, fra evighed til evighed.
℟. Amen
|
|
Post Divinum officium |